Fakta om utstøtelse hos Jehovas vitner
Utstøtelse hos trossamfunnet Jehovas Vitner: Hva er utstøtelse? Hvorfor blir man utstøtt? Blir man behandlet annerledes om man selv melder seg ut eller om man blir utstøtt? Behandles en utstøtt forskjellig om man er voksen eller fremdeles et barn? Kan familien ha kontakt med et medlem som er utstøtt?
Svarene finner vi i Jehovas Vitners egne publikasjoner:
Hva blir man utstøtt for?
Man kan bli utstøtt av ulike årsaker: For eksempel hvis man røyker, har sex før ekteskapet eller deltar i jule- eller bursdagsfeiringer. Man kan likevel unngå utstøtelse hvis synden ikke anses som altfor alvorlig, og hvis man viser tegn på dyp anger. Da mister man i stedet sine privilegier i menigheten og anses som dårlig omgang av de øvrige menighetsmedlemmene, men man får fortsatt være medlem.
Den alvorligste synden er nok å begynne å sette spørsmålstegn ved vitnenes lære, deres tolkning av Bibelen eller deres enerett på «sannheten». Det samme gjelder å lese litteratur som er skrevet av avhoppere. En slik person risikerer raskt å bli utstøtt.
Å bli utstøtt eller melde seg ut
Mange velger å forlate menigheten frivillig. Vitnene gjør ikke forskjell på om man blir utstøtt eller om man selv velger å gå selv. Hvis man en gang har vært et døpt medlem av menigheten og ikke lenger vil være med, regnes man som "en frafallen".
En person blir utstøtt av to hovedårsaker:
1. For at menigheten skal holdes «ren»
En person som begynner å tvile på at Jehovas vitners lære er sannheten, blir en fare for menigheten.
En slik person begynner kanskje å stille mange spørsmål og forsker i annen litteratur enn den Vakttårnet selv har gitt ut eller har sitert. Når denne informasjonen begynner å lekke ut til andre medlemmer i menigheten, er det en risiko for at flere begynner å sette spørsmålstegn ved organisasjonens autoritet. Det igjen kan lede til at de begynner å miste medlemmer.
For bibelsk belegg for utstøtelse henviser vitnene til Paulus' brev til galaterne, kapitel 5, vers 9 i Bibelen, der det står: «Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen.» (Se Vår tjeneste for Riket, august 2002, s. 4, avsnitt 11)
Vi kan sammenligne dette med politiske ideologier. I begynnelsen har de kanskje vært svært radikale og ensidige. Men jo flere nytenkende mennesker som kommer inn og stiller spørsmål ved saker og ting, desto mer har de endret sin struktur. Ellers hadde vi kanskje fortsatt benyttet oss av ris i barneoppdragelsen, hatt slaver eller brukt primitive straffemetoder. I land der mennesker ikke får tenke fritt og være med å bestemme, går denne utviklingen mye saktere.
På samme måte går utviklingen veldig langsomt i lukkede religiøse grupper som Jehovas vitner. Man er redd for forandringer, fordi det kan medføre at læren utvannes og at medlemmene begynner å stille spørsmål ved organisasjonens autoritet.
En effektiv måte å holde nye ideer og tanker på avstand på, er å støte ut dem som begynner å tvile. Disse personene tjener siden som advarende eksempler for andre i menigheten og holder dem i sjakk.
2. For å straffe og få deg tilbake
Utstøtelse fungerer også som straff, eller "tukt" som vitnene selv kaller det. Man fryser ut en person for å få ham eller henne til å angre, endre sin oppførsel og komme tilbake til menigheten. Slik sies det i Vår tjeneste for Riket, august 2002, s. 4, avsnitt 12:
«Å følge de skriftlige bestemmelsene med å utstøte og holde oss borte fra dem som har handlet urett, er nyttig. Det bevarer menighetens renhet og skiller oss ut som mennesker som opprettholder Bibelens høye moralnormer. Det beskytter oss mot fordervende innflytelse. Det gir også den som har handlet urett, mulighet til å dra full nytte av den tukt han har fått, noe som kan hjelpe ham til å frembringe åndens frukt, rettferdighet.»
Det finnes mange eksempler i Vakttårnets litteratur på utstøtelser som har fungert positivt for menigheten. Her er ett:
«Etter at en ung bror og hans kjødelige søster hadde hørt en tale ved et kretsstevne, innså de at de trengte å endre sin måte å behandle sin mor på, som hadde vært utstøtt i seks år. Rett etter stevnet ringte den unge mannen til sin mor, og etter at han hadde forsikret henne om at de var glad i henne, forklarte han at de ikke lenger kunne snakke med henne hvis det ikke forelå noe akutt. Kort tid etter begynte hans mor å komme på møtene og ble til slutt gjenopptatt.»
Når du er mindreårig
For foreldrene til et barn som forlater vitnene er det svært viktig at deres barn igjen skal bli et vitne. I følge Jehovas vitners tro vil et barn som har forlatt menigheten gå en sikker død i møte i Harmageddon, der deres Gud skal utslette alle som ikke deler Jehovas vitners tro.
Dette sier man om et barn som vil forlate menigheten:
«Et barns opprørske holdning og oppførsel er vanligvis symptomer på åndelig svakhet, et utslag av hva som bor i deres hjerte.» (Fra Vakttårnet 1. oktober 2001)
Møte med Domsutvalget
Hvis man er på vei til å bli utstøtt, eller selv har bedt om å bli utmeldt, blir man først kalt inn til et forhør med tre eller flere av menighetens forstandere. Barnet har rett til å ta med seg en en foresatt.
På disse møtene leser de eldste opp ulike bibelsitater, for eksempel:
«Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.» Joh. 3:36
«De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. (…) For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.» Rom 8: 5–7, 13
Så stiller man spørsmål som:
«Forstår du at hvis du forlater menigheten, så innebærer det at du kommer til å dø?»
Hvis man mener at barnet har begått en synd, forventes det at barnet forteller detaljert om dette og viser anger. En tenåringsjente som for eksempel har hatt sex, blir forhørt om alle detaljer foran forstanderne.
Ikke lenger en del av familien
Resten av familien vil fortsette å omgås med sine venner i menigheten, men barnet kan ikke være med. Hvis familien har middagsgjester, må barnet spise alene på rommet sitt og helst ikke vise seg i det hele tatt, for ikke å gjøre gjestene ille til mote. Hvis familien skal besøke medlemmer av menigheten, kan barnet ikke være med.
Ingen av barnets venner i menigheten kan treffe henne lenger. Hvis de møter henne på gaten, skal de vende seg bort og ikke hilse.
En stor sorg og skam for foreldrene
Barnet er en skam for familien, og i menigheten synes man veldig synd på foreldrene som «har mistet» barnet sitt. Hvis faren i familien har hatt noen privilegier i menigheten, kan det hende at han blir fratatt disse fordi han ikke har lyktes med å oppdra sitt barn til et hengivent vitne.
Dette bidrar ytterligere til å bryte ned barnets selvfølelse. Disse barna føler seg alltid som svikere. Det er alltid de som har gjort feil og som har voldt ulykke over sin familie.
«'Jeg kutter ut sannheten!' Når gudfryktige foreldre som har gjort seg store anstrengelser for å gi barna sine en kristen oppdragelse, hører disse ordene fra et av barna sine, blir det et stort sjokk for dem. (…) De fleste foreldre blant Jehovas vitner har ikke opplevd dette, men noen har det, og det er ingen trøstende ord som helt kan fjerne den sorg de føler.» (Fra Vakttårnet 1. oktober 2001)
Ingen å vende seg til
Men selv om barnet har tatt steget ut av organisasjonen, behøver det ikke å bety at det tar steget inn i noe nytt. Det er fortsatt foreldrenes regler som gjelder.
Barnet kommer ikke til å få omgås med noen "verdslige" venner eller få være med på fritidsaktiviteter etter skoletid. Hun kommer ikke til å få feire bursdagen sin hvis hun vil, i hvert fall ikke i sitt eget hjem. Hun får ikke lese hva hun vil eller høre på den musikken hun vil. Hun får ikke gå på date. Hun får sannsynligvis ikke gå til psykolog, for vedkommende er ikke innforstått med foreldrenes religion, og vil derfor forårsake mer skade enn nytte.
Et slikt barn blir dermed ofte både ensomt og isolert. Mange av dem våger ikke å søke hjelp hos myndighetene, ettersom de da føler at de går ytterligere bak ryggen på familien. Innenfor Jehovas vitner er man opptatt av at alt skal virke bra utad, og alt skal løses innenfor menigheten. Å blande inn for eksempel barnevernet eller helsesøster blir enda et svik fra barnets side.
I hele oppveksten har de fått høre at barnevernet, rettsvesenet, psykologer og andre offentlige etater er en del av den «onde» verden, og man skal ikke ha noe med dem å gjøre. De har heller ikke noe kjennskap til hvordan ulike institusjoner i samfunnet fungerer, ettersom alt tidligere er blitt behandlet innenfor familien eller menigheten.
Fortsatt press
Etter utmeldelsen foretar de eldste gjentatte besøk hos den utstøtte for å få henne til å komme tilbake til menigheten. Disse besøkene kalles for hyrdebesøk. Navnet viser til at de ser seg selv som hyrder (gjetere) som vil føre den fortapte sauen tilbake i flokken.
Kontakten med familien opphører
Et utstøtt barn som bor hjemme, lever på lånt tid. Hun vet at den dagen hun er gammel nok til å flytte hjemmefra, kommer kontakten med familien til å opphøre. Da har ikke lenger foreldrene plikt til å ta hånd om henne, ja, ikke engang snakke med henne.
Avvik
Å stenge barnet sitt ute er ingen enkel sak, selv om foreldrene får mye støtte og oppmuntring av de andre menighetsmedlemmene til å være lojale mot sin tro.
Derfor finnes det familier der den ene eller begge foreldrene likevel bestemmer seg for å ha et så godt forhold som mulig til barnet sitt. Noen av dem aksepterer barnets valg av livsvei og forsøker å støtte det så godt de kan – akkurat slik som andre foreldre. Men dette skjer da så diskret som mulig overfor de andre medlemmene i menigheten.
Mange foreldre fortsetter å ha kontakt med sine utstøtte barn selv etter at de har flyttet hjemmefra. Det skjer da i smug, ettersom foreldrene risikerer å bli ustøtt selv. For disse barna blir overgangen til et normalt liv litt lettere.
Sitater fra Jehovas vitners publikasjoner som omhandler utstøtte
«Lojale kristne har ikke noe åndelig fellesskap med noen som er blitt utstøtt av menigheten. Men saken er mer omfattende. Ifølge det som står i Guds ord skal vi 'ikke engang spise med slike'. Dette vil utelukke at vi forener oss med ham i en utflukt, selskapelig samvær, ballspill, et besøk på kjøpesenteret eller på kino eller spiser et måltid mat med ham enten hjemme eller på restaurant.» (Fra Vår tjeneste for Riket, august 2002)
«Hvis en døpt ungdom blir utstøtt, forventes det av menighetens medlemmer at de 'slutter med å omgås' ham. Dette kan med tiden hjelpe ham til å 'komme til fornuft' og vende tilbake til Guds beskyttende kve. Men uansett om han kommer tilbake eller ikke, kan menighetens medlemmer oppmuntre familien hans. Vi kan alle se etter anledninger til å vise 'samfølelse' og til å ha 'inderlig medfølelse' med dem.» (Fra Vakttårnet 1. oktober 2001)
Kan man si hei til en utstøtt?
«Det lille ordet 'hei' kan være det første skrittet mot en samtale og kanskje til og med mot et vennskapsforhold. Vil vi ta dette første skrittet når det er snakk om en utstøtt person?» (Fra Vakttårnet 1. oktober 1981)
Hvordan blir det om den utstøtte er en del av familien?
«Båndet mellom familiemedlemmer kan være svært sterkt. Det medfører en prøve for en kristen når en ektefelle, et barn, en forelder eller en annen nær slektning blir utstøtt eller selv har tatt avstand fra menigheten.»
«Familiemedlemmene skal kunne bestemme at han ikke behøver å være utestengt når familien spiser eller vier seg til annen virksomhet i hjemmet. Likevel vil de ikke gi iakttagere det inntrykk at alt er som det var før utstøtelsen skjedde.» (Fra Vår tjeneste for Riket, august 2002)
Videre får man råd om hva man skal gjøre hvis den utstøtte vil delta i familiens bibelstudium:
«Hva skal man gjøre hvis en utstøtt person i hjemmet vil være med når familien leser Bibelen sammen eller har et bibelstudium? De andre kan la ham være til stede for å lytte, under forutsetning at han ikke vil forsøke å undervise dem eller dele sine religiøse tanker eller ideer med dem.»
Om det familiemedlemmet som ikke lenger ønsker å være et vitne, bor utenfor hjemmet, forenkles situasjonen betydelig:
«Men situasjonen blir annerledes hvis den utstøtte er en slektning som bor utenfor den umiddelbare familiekretsen eller utenfor hjemmet. Da kan man kanskje unngå nesten all kontakt med den slektningen. Selv om det finnes visse familieanliggender som krever at man har kontakt, bør den holdes på et minimum.»
Skrevet av Noomi Lappalainen
Oversatt av Kristin Preus
Denne teksten er oversatt fra svensk, og ordlyden i sitatene fra Vår tjeneste for Riket kan være noe annerledes her enn den som forekommer i den norske utgaven.
Link til original artikkel i Hjälpkällan
Utstøtelse som en skam og skyldbelagt handling
Informasjon om Jehovas vitner
Svarene finner vi i Jehovas Vitners egne publikasjoner:
Hva blir man utstøtt for?
Man kan bli utstøtt av ulike årsaker: For eksempel hvis man røyker, har sex før ekteskapet eller deltar i jule- eller bursdagsfeiringer. Man kan likevel unngå utstøtelse hvis synden ikke anses som altfor alvorlig, og hvis man viser tegn på dyp anger. Da mister man i stedet sine privilegier i menigheten og anses som dårlig omgang av de øvrige menighetsmedlemmene, men man får fortsatt være medlem.
Den alvorligste synden er nok å begynne å sette spørsmålstegn ved vitnenes lære, deres tolkning av Bibelen eller deres enerett på «sannheten». Det samme gjelder å lese litteratur som er skrevet av avhoppere. En slik person risikerer raskt å bli utstøtt.
Å bli utstøtt eller melde seg ut
Mange velger å forlate menigheten frivillig. Vitnene gjør ikke forskjell på om man blir utstøtt eller om man selv velger å gå selv. Hvis man en gang har vært et døpt medlem av menigheten og ikke lenger vil være med, regnes man som "en frafallen".
En person blir utstøtt av to hovedårsaker:
1. For at menigheten skal holdes «ren»
En person som begynner å tvile på at Jehovas vitners lære er sannheten, blir en fare for menigheten.
En slik person begynner kanskje å stille mange spørsmål og forsker i annen litteratur enn den Vakttårnet selv har gitt ut eller har sitert. Når denne informasjonen begynner å lekke ut til andre medlemmer i menigheten, er det en risiko for at flere begynner å sette spørsmålstegn ved organisasjonens autoritet. Det igjen kan lede til at de begynner å miste medlemmer.
For bibelsk belegg for utstøtelse henviser vitnene til Paulus' brev til galaterne, kapitel 5, vers 9 i Bibelen, der det står: «Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen.» (Se Vår tjeneste for Riket, august 2002, s. 4, avsnitt 11)
Vi kan sammenligne dette med politiske ideologier. I begynnelsen har de kanskje vært svært radikale og ensidige. Men jo flere nytenkende mennesker som kommer inn og stiller spørsmål ved saker og ting, desto mer har de endret sin struktur. Ellers hadde vi kanskje fortsatt benyttet oss av ris i barneoppdragelsen, hatt slaver eller brukt primitive straffemetoder. I land der mennesker ikke får tenke fritt og være med å bestemme, går denne utviklingen mye saktere.
På samme måte går utviklingen veldig langsomt i lukkede religiøse grupper som Jehovas vitner. Man er redd for forandringer, fordi det kan medføre at læren utvannes og at medlemmene begynner å stille spørsmål ved organisasjonens autoritet.
En effektiv måte å holde nye ideer og tanker på avstand på, er å støte ut dem som begynner å tvile. Disse personene tjener siden som advarende eksempler for andre i menigheten og holder dem i sjakk.
2. For å straffe og få deg tilbake
Utstøtelse fungerer også som straff, eller "tukt" som vitnene selv kaller det. Man fryser ut en person for å få ham eller henne til å angre, endre sin oppførsel og komme tilbake til menigheten. Slik sies det i Vår tjeneste for Riket, august 2002, s. 4, avsnitt 12:
«Å følge de skriftlige bestemmelsene med å utstøte og holde oss borte fra dem som har handlet urett, er nyttig. Det bevarer menighetens renhet og skiller oss ut som mennesker som opprettholder Bibelens høye moralnormer. Det beskytter oss mot fordervende innflytelse. Det gir også den som har handlet urett, mulighet til å dra full nytte av den tukt han har fått, noe som kan hjelpe ham til å frembringe åndens frukt, rettferdighet.»
Det finnes mange eksempler i Vakttårnets litteratur på utstøtelser som har fungert positivt for menigheten. Her er ett:
«Etter at en ung bror og hans kjødelige søster hadde hørt en tale ved et kretsstevne, innså de at de trengte å endre sin måte å behandle sin mor på, som hadde vært utstøtt i seks år. Rett etter stevnet ringte den unge mannen til sin mor, og etter at han hadde forsikret henne om at de var glad i henne, forklarte han at de ikke lenger kunne snakke med henne hvis det ikke forelå noe akutt. Kort tid etter begynte hans mor å komme på møtene og ble til slutt gjenopptatt.»
Når du er mindreårig
For foreldrene til et barn som forlater vitnene er det svært viktig at deres barn igjen skal bli et vitne. I følge Jehovas vitners tro vil et barn som har forlatt menigheten gå en sikker død i møte i Harmageddon, der deres Gud skal utslette alle som ikke deler Jehovas vitners tro.
Dette sier man om et barn som vil forlate menigheten:
«Et barns opprørske holdning og oppførsel er vanligvis symptomer på åndelig svakhet, et utslag av hva som bor i deres hjerte.» (Fra Vakttårnet 1. oktober 2001)
Møte med Domsutvalget
Hvis man er på vei til å bli utstøtt, eller selv har bedt om å bli utmeldt, blir man først kalt inn til et forhør med tre eller flere av menighetens forstandere. Barnet har rett til å ta med seg en en foresatt.
På disse møtene leser de eldste opp ulike bibelsitater, for eksempel:
«Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.» Joh. 3:36
«De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. (…) For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.» Rom 8: 5–7, 13
Så stiller man spørsmål som:
«Forstår du at hvis du forlater menigheten, så innebærer det at du kommer til å dø?»
Hvis man mener at barnet har begått en synd, forventes det at barnet forteller detaljert om dette og viser anger. En tenåringsjente som for eksempel har hatt sex, blir forhørt om alle detaljer foran forstanderne.
Ikke lenger en del av familien
Resten av familien vil fortsette å omgås med sine venner i menigheten, men barnet kan ikke være med. Hvis familien har middagsgjester, må barnet spise alene på rommet sitt og helst ikke vise seg i det hele tatt, for ikke å gjøre gjestene ille til mote. Hvis familien skal besøke medlemmer av menigheten, kan barnet ikke være med.
Ingen av barnets venner i menigheten kan treffe henne lenger. Hvis de møter henne på gaten, skal de vende seg bort og ikke hilse.
En stor sorg og skam for foreldrene
Barnet er en skam for familien, og i menigheten synes man veldig synd på foreldrene som «har mistet» barnet sitt. Hvis faren i familien har hatt noen privilegier i menigheten, kan det hende at han blir fratatt disse fordi han ikke har lyktes med å oppdra sitt barn til et hengivent vitne.
Dette bidrar ytterligere til å bryte ned barnets selvfølelse. Disse barna føler seg alltid som svikere. Det er alltid de som har gjort feil og som har voldt ulykke over sin familie.
«'Jeg kutter ut sannheten!' Når gudfryktige foreldre som har gjort seg store anstrengelser for å gi barna sine en kristen oppdragelse, hører disse ordene fra et av barna sine, blir det et stort sjokk for dem. (…) De fleste foreldre blant Jehovas vitner har ikke opplevd dette, men noen har det, og det er ingen trøstende ord som helt kan fjerne den sorg de føler.» (Fra Vakttårnet 1. oktober 2001)
Ingen å vende seg til
Men selv om barnet har tatt steget ut av organisasjonen, behøver det ikke å bety at det tar steget inn i noe nytt. Det er fortsatt foreldrenes regler som gjelder.
Barnet kommer ikke til å få omgås med noen "verdslige" venner eller få være med på fritidsaktiviteter etter skoletid. Hun kommer ikke til å få feire bursdagen sin hvis hun vil, i hvert fall ikke i sitt eget hjem. Hun får ikke lese hva hun vil eller høre på den musikken hun vil. Hun får ikke gå på date. Hun får sannsynligvis ikke gå til psykolog, for vedkommende er ikke innforstått med foreldrenes religion, og vil derfor forårsake mer skade enn nytte.
Et slikt barn blir dermed ofte både ensomt og isolert. Mange av dem våger ikke å søke hjelp hos myndighetene, ettersom de da føler at de går ytterligere bak ryggen på familien. Innenfor Jehovas vitner er man opptatt av at alt skal virke bra utad, og alt skal løses innenfor menigheten. Å blande inn for eksempel barnevernet eller helsesøster blir enda et svik fra barnets side.
I hele oppveksten har de fått høre at barnevernet, rettsvesenet, psykologer og andre offentlige etater er en del av den «onde» verden, og man skal ikke ha noe med dem å gjøre. De har heller ikke noe kjennskap til hvordan ulike institusjoner i samfunnet fungerer, ettersom alt tidligere er blitt behandlet innenfor familien eller menigheten.
Fortsatt press
Etter utmeldelsen foretar de eldste gjentatte besøk hos den utstøtte for å få henne til å komme tilbake til menigheten. Disse besøkene kalles for hyrdebesøk. Navnet viser til at de ser seg selv som hyrder (gjetere) som vil føre den fortapte sauen tilbake i flokken.
Kontakten med familien opphører
Et utstøtt barn som bor hjemme, lever på lånt tid. Hun vet at den dagen hun er gammel nok til å flytte hjemmefra, kommer kontakten med familien til å opphøre. Da har ikke lenger foreldrene plikt til å ta hånd om henne, ja, ikke engang snakke med henne.
Avvik
Å stenge barnet sitt ute er ingen enkel sak, selv om foreldrene får mye støtte og oppmuntring av de andre menighetsmedlemmene til å være lojale mot sin tro.
Derfor finnes det familier der den ene eller begge foreldrene likevel bestemmer seg for å ha et så godt forhold som mulig til barnet sitt. Noen av dem aksepterer barnets valg av livsvei og forsøker å støtte det så godt de kan – akkurat slik som andre foreldre. Men dette skjer da så diskret som mulig overfor de andre medlemmene i menigheten.
Mange foreldre fortsetter å ha kontakt med sine utstøtte barn selv etter at de har flyttet hjemmefra. Det skjer da i smug, ettersom foreldrene risikerer å bli ustøtt selv. For disse barna blir overgangen til et normalt liv litt lettere.
Sitater fra Jehovas vitners publikasjoner som omhandler utstøtte
«Lojale kristne har ikke noe åndelig fellesskap med noen som er blitt utstøtt av menigheten. Men saken er mer omfattende. Ifølge det som står i Guds ord skal vi 'ikke engang spise med slike'. Dette vil utelukke at vi forener oss med ham i en utflukt, selskapelig samvær, ballspill, et besøk på kjøpesenteret eller på kino eller spiser et måltid mat med ham enten hjemme eller på restaurant.» (Fra Vår tjeneste for Riket, august 2002)
«Hvis en døpt ungdom blir utstøtt, forventes det av menighetens medlemmer at de 'slutter med å omgås' ham. Dette kan med tiden hjelpe ham til å 'komme til fornuft' og vende tilbake til Guds beskyttende kve. Men uansett om han kommer tilbake eller ikke, kan menighetens medlemmer oppmuntre familien hans. Vi kan alle se etter anledninger til å vise 'samfølelse' og til å ha 'inderlig medfølelse' med dem.» (Fra Vakttårnet 1. oktober 2001)
Kan man si hei til en utstøtt?
«Det lille ordet 'hei' kan være det første skrittet mot en samtale og kanskje til og med mot et vennskapsforhold. Vil vi ta dette første skrittet når det er snakk om en utstøtt person?» (Fra Vakttårnet 1. oktober 1981)
Hvordan blir det om den utstøtte er en del av familien?
«Båndet mellom familiemedlemmer kan være svært sterkt. Det medfører en prøve for en kristen når en ektefelle, et barn, en forelder eller en annen nær slektning blir utstøtt eller selv har tatt avstand fra menigheten.»
«Familiemedlemmene skal kunne bestemme at han ikke behøver å være utestengt når familien spiser eller vier seg til annen virksomhet i hjemmet. Likevel vil de ikke gi iakttagere det inntrykk at alt er som det var før utstøtelsen skjedde.» (Fra Vår tjeneste for Riket, august 2002)
Videre får man råd om hva man skal gjøre hvis den utstøtte vil delta i familiens bibelstudium:
«Hva skal man gjøre hvis en utstøtt person i hjemmet vil være med når familien leser Bibelen sammen eller har et bibelstudium? De andre kan la ham være til stede for å lytte, under forutsetning at han ikke vil forsøke å undervise dem eller dele sine religiøse tanker eller ideer med dem.»
Om det familiemedlemmet som ikke lenger ønsker å være et vitne, bor utenfor hjemmet, forenkles situasjonen betydelig:
«Men situasjonen blir annerledes hvis den utstøtte er en slektning som bor utenfor den umiddelbare familiekretsen eller utenfor hjemmet. Da kan man kanskje unngå nesten all kontakt med den slektningen. Selv om det finnes visse familieanliggender som krever at man har kontakt, bør den holdes på et minimum.»
Skrevet av Noomi Lappalainen
Oversatt av Kristin Preus
Denne teksten er oversatt fra svensk, og ordlyden i sitatene fra Vår tjeneste for Riket kan være noe annerledes her enn den som forekommer i den norske utgaven.
Link til original artikkel i Hjälpkällan
Utstøtelse som en skam og skyldbelagt handling
Informasjon om Jehovas vitner