Å FORLATE ET LUKKET TROSSAMFUNN
1. Hva definerer et lukket trossamfunn?Man må kjenne til hva et lukket trossamfunn er for å kunne gjenkjenne et. Gjennom å ha kunnskap om hvordan livet er i slike trossamfunn vil man klare å vise den nødvendige forståelse for hvilken virkelighet den hjelpesøkende er vant med. Forståelsen er også viktig for at den som trenger hjelp skal få tillit til den som skal hjelpe.
Det er flere måter å gjenkjenne et lukket trossamfunn på:
1) Trossamfunnet har sannheten, og denne har gjerne tilkommet lederen(ne) i form av en åpenbaring fra oven. Innen tankekontroll er dette synonymt med å ha hellig vitenskap, altså at det kun eksisterer èn sannhet og dermed er alle andre synspunkter uriktige. 2) Kunnskapen er hierarkisk og esoterisk. Med dette menes det at medlemmene ikke får tilgang til all informasjon i starten, men de må gjøre seg fortjent gjennom lydighet til å få denne kunnskapen. Åpenbaring av hele sannheten fordrer altså modenhet. Deler av trossamfunnets historie holdes også skjult, som en følge av at læresetningene ofte har endret seg gjennom årene. Stilles det spørsmålstegn ved dette forklares det med ”ny innsikt” eller ”ny åpenbaring”. 3) De har et eget verdiladet språk bestående av ord og uttrykk utenforstående ikke har del i. Ordet ”sannhet” er synonymt med gruppens lære. Dette skaper fellesskap blant medlemmene, som i sin tur skaper en psykisk distanse til utenforstående og kan gjøre det vanskelig for utenforstående å diskutere med medlemmer. 4) Hos noen trossamfunn/ sekter skjer det en identitetsendring, der medlemmer får et nytt navn for å vise distanse til sitt gamle liv. 5) Det er et sterkt konformitetspress innad og tvil er uakseptabelt med mindre den er rettet mot en selv. Dersom en person tviler kan det årsaksforklares med demonbesettelse som i sin tur er gjenstand for utdrivelse. Tvil kan også motarbeides ved økt deltagelse i menighetens aktiviteter, økt isolasjon fra omverdenen, flere bønner til Gud og grundigere studier i menighetens hellige skrifter. 6) Det eksisterer en høy sosial kontroll og det er krav om renhet. Ledelsen kontrollerer penge-, tidsbruk og informasjonstilgang. Gjennom kravet om renhet er verden delt inn i svart/hvitt, de utenfor og vi innenfor. Skyldfølelse blir brukt som velegnet virkemiddel slik at når medlemmet opplever skam og skyldfølelse projiseres disse følelsene over på ytre fiender, gjerne imaginære som sådan(demoner). 7) Lederen har makten og organisasjonen er hierarkisk oppbygget rundt denne 8) Det er sterke og enkle fiendebilder der de gode er innenfor og de onde er utenfor. De utenfor sees som mindreverdige, stakkars dem som ikke har skjønt hva som er viktig, de velter seg i synd etc. 9) De holder levende en indre fiende gjennom fokus på at det onde også finnes blant medlemmene i form av feil og synder. Medlemmene må bekjenne sine synder og angre oppriktig eller forlate menigheten. 10) Å forlate menigheten møtes med sanksjoner. Utbryterne fryses ut og all sosial kontakt kuttes. Dette vil ofte resultere i psykiske belastninger. I mange oppfatninger en dette en organisert og systematisk avvisning for å oppnå konformitet. Når vi forstår kjennetegnene på lukkede trossamfunn, blir det enklere å forstå den som har brutt ut av trossamfunnet. Når man er kjent med at medlemmet er skolert i å se på samfunnet rundt som farlig og et onde, kan man bedre forstå den skepsis familie, omgangskrets eller hjelpeapparat gjerne blir møtt med. Når vi forstår at sosial kontakt kuttes ved utbrytning hjelper det oss å forstå et eventuelt manglende nettverk rundt personen, ettersom de ikke får ha kontakt med dem de kjenner, samt at de da kan få hjelp til å etablere nye venner gjennom eksempelvis støttegrupper. For fagfolk som møter religiøse avhoppere er det spesielt viktig å ha kunnskap om prosessene og kjennetegnene, da dette kan trygge den hjelpsøkende på at den blir trodd. |
Hjelpekildens definisjon: Trossamfunn som aktivt distanserer seg fra storsamfunnet. Forklaringen ligger i trossamfunnets negative verdensbilde, noe som fører til at det religiøse fellesskapet blir overvåkende og stiller urimelige krav til medlemmene. Denne kontrollen skaper usynlige vegger mellom medlemmer og storsamfunnet.
|