Fascisten og verdens lengste minutt

Det er imidlertid en ung gutt som gruer seg til denne dagen og markeringen. Han går i 7. klasse på ungdomsskolen, han er 12-13 år gammel og er et Jehovas vitne.

Året må ha vært 1974. Spanias fascistvelde, med den aldrende diktatoren Francisco Franco i spissen, har nettopp henrettet 3 politiske motstandere, muligens baskere eller katalanere. Verden reagerer med avsky, og i Norge skal avstand mot diktaturet og volden markeres med at arbeidet legges ned i 5 minutter i hele landet klokken 12.

 Han har fått klar beskjed dagen før at han ikke kan være med på denne markeringen, Jehovas vitner deltar ikke i politiske markeringer og kan ikke være med på å hedre de døde. Han prøver seg til mammaen sin; "men det er  midt i en klassetime, vi har O-fag og de skal ha et opplegg om Spania, motstand mot fascisme og General Franco i den timen." Mammaen har en enkel løsning på problemet; "du bare spør om å få gå toalettet når klokken er 12".

Ja, det kan gå....

Nervene er der første halvdel av skoledagen, timen nærmer seg. Det  ringer inn til midttimen og nervene til den unge gutten stiger ytterligere. Han går til timen og stålsetter seg, men lærerne har noe ekstra på lur til denne timen, de åpner nemlig skilleveggene mellom klasserommene og samler alle tre 7. klassene, 80 elever. Han sitter i midten. Begge de to andre klassene snur stolene mot den midterste klassen, der står lærerne og underviser. Lærerne er engasjerte, det forklares hva fascisme er og viktigheten av å vise motstand. Den unge gutten får ikke alt med seg, han konsentrerer seg om tiden, for klokken tikker mot 12. 

Det går sakte. Men han kan ikke spørre om å få gå på toalettet for tidlig, for da må han være borte litt mistenkelig lenge. Han ser på klokken, venter til fem på tolv, er taktisk. "Lærer, jeg må på toalettet". Nedturen kommer brått; "Du får vente til vi er ferdig med dette." Neste nedtur kommer like brått, elevene skal ikke sitte stille i fem minutter klokken 12. Lærerne har en bedre vri, elevene skal reise seg og ha ett minutt stillhet.

Klokken blir 12 og 79 elever skyver på stolene og reiser seg – ett minutt stillhet. Men ikke helt stille, for den 80. eleven sitter... han sitter og leter febrilsk etter noe nede i ranselen. Han vet ikke hva han leter etter, men han romsterer og leter, i ett minutt leter han, i ett langt minutt er han fokusert på noe han ikke vet hva er, men han leter. Han leter i ranselen i verdens lengste minutt.

Så er minuttet over og 79 elever setter seg ned igjen. Den 80. retter seg opp, uten å ha funnet noe i ranselen. Nå er det bare å vente til timen er over. 

Tiden går fortere nå. Han ønsker at tiden går sakte, men det går veldig fort. Så er timen slutt, det ringer ut og den unge fascisten gjør seg klar til å møte klassekameratene. 


"Frank"