Farvel Vakttårnet

Jeg vokste opp som Jehovas vitne,  min mor ble med da jeg var ett år gammel. Min oppvekst var preget av en svært troende mor, som innprentet oss med at Harmageddon alltid var rett rundt hjørnet. Min far var ikke et vitne, og hadde heller ingen sympatier for Vakttårnets lære så han skulle selvfølgelig dø på dommens dag. Jeg ba hver kveld om at Jehova måtte spare han.

Det var derfor mye konflikter hjemme og spesielt i forhold til min mors oppdragelse av oss, så mine foreldre ble skilt da jeg var i tenårene. Jeg ble boende hos min far, men frykten for min mor og Harmageddon var imidlertid så stor at jeg fortsatte å gå på møter selv etter at min mor ble utstøtt fra menigheten. Jeg syntes ofte det var noe som skurret, men det var jo "sannheten" så tvil var ikke godtatt og spørsmål skulle ikke stilles. Jeg fortsatte å ha normal kontakt med min mor selv om hun var utstøtt og levde med en annen mann. Det er jeg glad for i dag - jeg klarte å se bort fra Vakttårnets strenge direktiver.

Døpte meg som 18 åring, giftet meg med min 17 år gamle kjæreste da jeg var 19, fikk barn ved 20 og begynte for alvor å tvile kort tid etter.

Etter en del vingling fram og tilbake var jeg ved 30 år helt ferdig med Vakttårnets lære, men tok ikke noe standpunkt ved å melde meg ut da det ville hatt for store konsekvenser siden min kone fortsatt var sterkt troende.

Jeg brukte mye tid på å få henne til å forstå det bedraget hun ble utsatt for, og på å holde barna mine unna det skadelige verdensbildet Vakttårnet forfekter. I en alder av 37 meldte jeg meg ut, mye for å få min kone og delvis mine barn til å forstå hvor hjerteløst Jv behandler annerledes tenkende. Det var et siste forsøk på å få dem til å forstå... Jeg var livredd for at barna skulle døpe seg, siden de begynte å komme i riktig alder, og at de da i framtiden måtte utstøte sin far fordi han ikke trodde lenger.

Det virket.

Jeg ble ganske umiddelbart utstøtt av min mor, som ikke kunne vise sin sønn samme kjærlighet som hun ble vist da hun var utstøtt, og min kones familie. Det var en brutal øyeåpner som gjorde at min kone meldte seg ut tre måneder senere. Mine barn ønsker ikke å ha noe som helst med Jehovas vitner å gjøre i dag og har avslørt bedrageriet totalt.

Det har vært veldig tøft for oss alle, og vi er fortsatt preget av å ha mistet nesten alle i vår familie, men vi kan nå leve livet uten alle de begrensingene vi før hadde.


T.

---