Dere kalte det kjærlighet

"Jeg forlot Brunstad Christian Church for en tid tilbake, og har skrevet ned noen tanker til menigheten i form at et lite dikt"

dere kalte det kjærlighet

jeg satt der
men jeg var ikke der
jeg hørte hva de brølte
jeg prøvde å lukke ørene

Du er ikke god nok!
Du klarer ikke dette alene!
Satan står klar for å ta deg imot!
Helvetes dører er åpne for deg!

Du er ikke redd viss du tror nok!
jeg var redd
Du har ikke angst, du er bare sta!
jeg hadde angst

Ikke bry deg om hva andre tenker om deg!
sosial angst er ikke en synd
Be mer, og bank på Guds dør!
hendene mine er lammet

Ta tankene til fange!
hjernen min er blitt til suppe
Du må seire over frykten!
angsten øker

vær så snill, gå vekk
Jeg er her for å hjelpe deg!
dette er ikke hjelp
Slapp av, Gud kan helbrede deg!

Slipp Jesus inn i hjertet ditt!
Aldri synd igjen!
Be konstant og vær alltid glad!
Onde åndsmakter prøver å ta deg!

jeg orker ikke mer
jeg må få ro rundt meg
jeg må håndtere livet

jeg skulle gått for lenge siden
det er bare det at det er så vanskelig
når hele kroppen er i lenker

jeg skulle ha lett mer etter nøkkelen
jeg skulle tatt mer ansvar
jeg skulle tenkt mer
jeg skulle følt mer

men jeg var ikke et menneske
dere tok fra meg menneskeheten min
dere tok meg til fange
i et fengsel dere kaller kjærlighet


B.