Å fly uten understell

Det er halve livet siden jeg forlot Jehova, min familie, mine venner, mine kjente og mitt hjem.
Det er kanskje ikke så lenge siden, men 14 år er lang tid til å bruke på å prøve å lande.
Jeg sier 'prøve' fordi jeg er et fly uten understell.
De sørget for å ikke ruste meg med det jeg trenger i denne verden.

Noen synes kanskje det ikke er så lang tid og kjenner på at tiårene går uten at det føles noe bedre.

Noen dager føles det ut som det ikke går bedre i det hele tatt, nei tvert imot, kunne jeg lagt meg ned og bare sluttet å leve så ville det vært nåde, nåde for ett ødelagt sinn.
Sinne driver meg, så det kommer ikke til å skje, det går en faen i meg som man sier.

Andre dager er jeg kampklar og vil motbevise det de sier og truer med; går du fra menigheten og Gud så går det deg dårlig.
Nei det går så bra!
Selv når jeg står til halsen i dritt så gliser jeg bare på faen.
De skal ikke få rett, de har IKKE rett.

Men det er de dagene jeg tar jeg ett skritt tilbake og bare ønsker at livet ikke alltid bare var en kamp og en krig.

Her ute er jeg ikke skikka til å klare meg, men jeg syns jeg skal ha for at jeg prøver.
Det er ikke så viktig at jeg passer inn eller klarer alt alle andre klarer, jeg kom meg faktisk helt hit.
Dessuten så er det ikke bare jeg som er dysfunksjonell, samfunnet og systemene er ikke formatert til min fil-type.

De er ikke i stand til å ta imot sånne som meg, jeg er jo ikke utenomjordisk men det føles ofte sånn.
Det er bare det at jeg passer ikke inn i ett skjema, ikke inn i en boks og i den stolen de setter meg i sitter en person over meg som verdens største spørsmålstegn.

Det er ikke bare vi som må lære oss verden og samfunnet, vi må også hjelpe de å lære.
Kanskje en dag vil de forstå at denne friheten de gir ulike samfunn, er ufrihet for de som forlater de samfunnene.
I møte med det store samfunn er verken vi eller samfunnet skikka til å takle det.

Jeg er ikke innvandrer men likevel ikke integrert, jeg er en minoritet, så liten at jeg blir ubetydelig og nesten usynlig.

"Marianne"