Når en person bryter med et religiøst miljø, kan det også påvirke relasjonen til familien. For noen fortsetter familielivet omtrent som før, mens andre opplever at forholdet til foreldre, søsken eller andre familiemedlemmer blir mer krevende.

Noen forteller også at kontakten med familien blir svært begrenset eller brytes helt. I enkelte religiøse miljøer finnes det sterke forventninger eller føringer for hvordan man skal forholde seg til personer som har forlatt fellesskapet. Dette kan føre til at kontakten mellom familiemedlemmer opphører fullstendig.

Noen opplever derfor å stå uten kontakt med familien i mange år, eller å få vite om viktige hendelser i familien gjennom andre.

Hvorfor er det sånn?
For mange familier er troen en viktig del av livet og identiteten. Når et familiemedlem bryter med menigheten, kan det derfor oppleves som et stort tap også for dem.

Noen foreldre beskriver en sorg over at barnet ikke lenger deler troen eller fremtidshåpet de selv lever med. Samtidig kan de være redde for hva bruddet betyr for barnets liv og fremtid. Dette kan gjøre at samtaler ofte handler om tro, eller om håpet om at du en dag skal komme tilbake.
​
I familier der kontakten fortsatt finnes, kan relasjonen derfor bli sår og skjør. Noen opplever også at deler av livet utenfor menigheten blir vanskelig å dele med familien, fordi det ikke alltid blir møtt med forståelse.

Ting mange opplever 
Mange erfarer:
  • at samtaler med familien ofte handler om tro eller håpet om at du skal komme tilbake
  • at foreldre eller andre familiemedlemmer uttrykker sorg eller bekymring for valget ditt
  • at relasjonen til familien føles mer sår eller anspent enn før
  • at det blir vanskelig å dele deler av livet ditt med familien
  • at kjærester, samboer eller nye livsvalg ikke blir møtt med forståelse
  • at du må unngå enkelte temaer for å bevare kontakten
  • at kontakten med noen familiemedlemmer blir svært begrenset eller opphører helt

En viktig ting å huske
Sterke reaksjoner fra familien handler ofte om mer enn bare uenighet. For mange foreldre og familiemedlemmer er troen nært knyttet til kjærlighet, omsorg og håp for fremtiden.
​
Derfor kan bruddet også oppleves som et tap eller en bekymring for dem. Samtidig kan det være svært sårt å bli møtt med sorg, skuffelse eller forsøk på å få deg tilbake hver gang dere møtes.

Gode råd på veien
Disse rådene gjelder først og fremst for dem som fortsatt har kontakt med familien sin. For noen opphører kontakten helt av religiøse grunner. For andre fortsetter relasjonen, men den kan være sår og krevende.

Snakk sammen om hva dere kan og ikke kan snakke om
Noen familier opplever at det kan hjelpe å gjøre en avtale om hvilke temaer som skaper konflikt. For noen kan det for eksempel være en løsning å la religion være et tema man ikke diskuterer når man møtes.

Vær tydelig på dine egne grenser
Det er lov å si ifra hvis samtaler stadig handler om å få deg tilbake til troen. Å sette grenser kan være vanskelig, men det kan også gjøre relasjonen mer bærekraftig over tid.

Forsøk å finne andre måter å være familie på
Noen opplever at relasjonen blir lettere når man legger mer vekt på det man fortsatt deler, som familiehistorier, interesser eller tid sammen.

Ta vare på deg selv i møtene med familien
Hvis møter eller samtaler ofte gjør deg veldig lei deg eller urolig, kan det være nødvendig å begrense hvor ofte dere møtes eller hvilke temaer dere snakker om.
​
Gi relasjonen tid
For noen familier endrer forholdet seg gradvis over tid, etter hvert som alle venner seg til den nye situasjonen.