Når identiteten raser sammen

I det siste tiåret er det skrevet mange nyttige masteroppgaver som er lagt til Hjelpekildens liste over relevant faglitteratur. Denne høsten presenterer vi flere av dem på denne siden.

---

Hva skjer når hele verdensbildet kollapser? Når troen, familien og fellesskapet man har levd for, plutselig forsvinner?

I sin masteroppgave fra 2021, beskriver Mika Meidell hvordan bruddet med Jehovas vitner ofte utvikler seg til en eksistensiell krise, ikke bare et sosialt tap. For noen blir bruddet en eksistensiell krise, der både mening, identitet og trygghet rives bort på én gang.

Troen som livsverden
​Meidell beskriver hvordan troen i Jehovas vitner ikke bare handler om religiøs overbevisning, men om en total livsramme.

Trossamfunnet gir svar på alt: hvem man er, hvorfor man lever, og hvordan man bør tenke og handle.
 
Når man forlater fellesskapet, mister man derfor ikke bare tilhørighet, men også den fortellingen som har gitt livet mening.

​«Det var som å våkne opp i en verden jeg ikke forstod. Alt jeg hadde trodd på, alt jeg hadde levd for, var plutselig borte. Jeg følte meg som et barn som må lære alt på nytt.»

 Dette tapet skaper et dypt tomrom. Mange forteller at de føler seg som fremmede i verden, at alt som tidligere var trygt, nå er ukjent. De må lære seg å tenke selv, velge selv, og stole på egne vurderinger for første gang.

​Mellom to verdener
Oppgaven beskriver denne fasen som et mellomrom mellom to virkeligheter: den gamle troens univers, og det nye livet utenfor. I dette mellomrommet kan mange kjenne på forvirring, skyld og frykt. Hva er riktig og galt nå? Er jeg fortsatt et godt menneske? Hvordan skal jeg forstå meg selv når alt er snudd på hodet?

Forfatteren bruker begrepet identitetsovergang for å beskrive denne prosessen; en overgang som kan være både smertefull og frigjørende. Det handler ikke om å “slutte å tro”, men om å gjenoppbygge seg selv etter et sammenbrudd i mening og tilhørighet.

Et eksistensielt sammenbrudd
Gjennom intervjuer med tidligere medlemmer viser oppgaven hvordan mange opplever dette som et eksistensielt sammenbrudd.

«Det var som om hele meg bare gikk i stykker. Jeg visste ikke hvem jeg var lenger. Hele livet hadde jeg visst hva som var sant, og nå var ingenting sant. Jeg følte jeg hadde mistet meg selv.»

Tapet av fellesskap og mening oppleves ikke bare følelsesmessig, men også fysisk, som angst, søvnløshet og indre uro. Flere beskriver det som en sorg uten grav, et «levende tap» der de mister mennesker som fortsatt lever, men som vender dem ryggen.

 «Det var som om kroppen ikke tålte det livet jeg plutselig måtte leve»

Forfatteren peker på at denne smerten ikke kan forstås som vanlig sorg eller depresjon, men som en eksistensiell smerte. Den handler om selve grunnlaget for å være menneske: tro, mening, og opplevelsen av å ha en plass i verden.

Veien videre; å bygge seg selv på nytt
Heling handler derfor ikke bare om å få “avstand til troen”, men om å finne ny mening. For mange begynner dette i møte med andre som har gått samme vei. Å høre noen sette ord på erfaringer man trodde var unike, gir trygghet og håp.
 
Gjennom fellesskap, refleksjon og støtte kan man gradvis finne tilbake til seg selv. Ikke som et “tidligere Jehovas vitne”, men som et menneske med egne verdier, valg og drømmer. “Rehabiliteringen handler ikke om å bli frisk fra troen, men om å finne tilbake til en selv uten den.”

​Hva kan fagfolk lære av dette?
Forfatteren retter også en klar oppfordring til psykologer og behandlere:

• Å forlate et lukket trossamfunn er ikke bare et sosialt brudd, men et eksistensielt.
• Behandlingen bør derfor inkludere eksistensiell refleksjon, ikke bare symptomfokus.

Psykologer bør møte klienter med nysgjerrighet for troens betydning, forstå utstøtelse som et relasjonstraume, og støtte prosessen med å bygge en ny identitet.

Et viktig bidrag
Denne masteroppgaven er et viktig tilskudd til forskningen om religiøse bruddprosesser. Den gir et språk for den delen av opplevelsen som ofte er vanskeligst å beskrive: den eksistensielle.

For mange som har levd hele livet innenfor et trossamfunn, er veien ut ikke bare et valg om frihet, men også et møte med seg selv. I stillheten etter at alt man trodde på, er borte.

Men med tiden finner mange tilbake til seg selv, og oppdager at det faktisk går an å leve videre:

«Jeg trodde jeg var ødelagt for alltid, men så begynte jeg å kjenne små øyeblikk av glede igjen. Jeg lærte at jeg kunne tenke selv – og at det gikk bra.»

Les masteroppgaven her
​Oversikt over annen relevant forskning


For Hjelpekilden Norge
Hilde Langvann, 31/10-2025