​Logikk – det usikre terrenget

​
Manipulasjon
Hvorfor mener noen at det er logisk at det finnes en gud, mens andre ikke gjør det? Hva er egentlig logikk? Hva baserer logikk seg på? Hvordan kan man påvirke andres logikk?

Innenfor lukkede religiøse samfunn er logikk en forutsetning, men hvordan kan det ha seg at noen mener at de læresetninger som disse samfunnene forfekter, er logiske, mens andre mener at de ikke er det? Denne artikkelen vil behandle logikk og hvordan man kan få noe ulogisk til å virke logisk.
​

«Fordi våre sanser noen ganger bedrar oss, ville jeg således anta at det ikke finnes noen ting som er slik de lar oss forestille oss dem. Og ettersom det finnes mennesker som gjør feil når de resonnerer og begår feilslutninger selv i de enkleste emner i geometrien, og jeg mente at jeg selv var like feilbarlig som noen annen, så forkastet jeg som falske alle de begrunnelser jeg tidligere hadde tatt som bevis. Og endelig, i betraktning av at alle de tanker vi har i våken tilstand, også kan oppstå hos oss når vi sover, uten at noen av dem da er sanne, besluttet jeg meg til å late som om alle de ting som noen gang hadde fått innpass i mitt sinn, ikke var sannere enn de illusjoner som forekommer i mine drømmer. Men jeg ble straks oppmerksom på at mens jeg på denne måte ville tenke at alt var falskt, så måte det nødvendigvis være slik at jeg, som tenkte dette, var noe. Og idet jeg bemerket at denne sannhet: jeg tenker, altså er jeg til, var så fast og så sikker at selv skeptikernes mest ytterliggående antagelser ikke var i stand til å rokke ved den, så mente jeg at jeg uten betenkeligheter kunne godta denne sannhet som det første prinsipp i den filosofi jeg søkte.»
​

Ingen kan vel påstå at Descartes tar feil her? Hvis tankene kretser rundt dette, må det unektelig finnes noen som tenker dem. Denne noen er ham selv, og dermed finnes han.

Dette er et strålende eksempel på et logisk resonnement, som René Descartes skrev i "Om metoden", som utkom i 1637.

Hva er da logikk? Ordet kommer fra det greske logos, som har flere betydninger, blant annet ord, tale, tanke og fornuft. Logikk er dermed (slik begrepet vil bli brukt i denne artikkelen) resonnement som fører til en korrekt konklusjon. Problemet er at noe som kan synes logisk, overhodet ikke trenger å være det. Også her er Descartes et strålende eksempel, for litt senere i samme tekst fortsetter han med å si:
​

«Deretter tenkte jeg over at jeg tvilte […] Og jeg bestemte meg derfor til å undersøke hvor jeg hadde fått det fra, å tenke på noe som var mer fullkomment enn meg selv, og jeg forstod klart at det måtte være fra en natur som virkelig var mer fullkommen. […] Men det kunne ikke forholde seg slik med ideen om et vesen mer fullkomment enn mitt eget, for det var åpenbart umulig å ha denne ideen fra et intet. Og fordi det ikke er mindre fornuftsstridig at noe mer fullkomment skulle være en følge av og avhenge av noe mindre fullkomment, enn at noe skulle oppstå av intet, så kunne jeg heller ikke ha fått den fra meg selv. Det stod altså bare igjen den mulighet at ideen var nedlagt i meg av en natur som virkelig var mer fullkommen enn jeg selv, og som til og med i seg hadde alle de fullkommenheter som jeg kunne ha idé om, det vil si, for å uttrykke meg i ett ord, som var Gud.»
​

Hva har skjedd her? Tidligere hadde Descartes sett bort fra alle former for forutinntatte meninger, og nå gjør han det stikk motsatte. Han konstaterer Guds eksistens gjennom å forutsette den. Dette er en av logikkens svøper. Å bevise noe er ikke særlig vanskelig hvis man forutsetter at det finnes, altså at det allerede er med i ens logiske variabler. Enten det gjelder Gud eller ikke, så kan ikke Descartes' resonnement tas på alvor, fordi han forutsetter at Gud finnes.
​

Bakenforliggende faktorer og variabler
Hva er det da som former vår logikk? I årene mellom 1561 og 1626 levde det en engelsk filosof, advokat og vitenskapsmann som forsøkte å sammenfatte hva et menneske baserer sine oppfatninger på.

Navnet hans var Francis Bacon. Han valgte å samle resultatene i fire grupper som han kalte De fire illusjoner. 
​

Den første er Stammens illusjoner, som innebærer at vårt tenkesett er avhengig av hvilken art vi tilhører. Med andre ord; det en maursluker mener er logisk, anser ikke vi for å være logisk, for vår tankegang begrenses til innenfor vår egen art.

​Den andre illusjonen er Hulens illusjoner. Dette handler om hvordan individet blir påvirket av autoriteter. Det kan være alt fra venner og familie til en kjent forfatter. ​Menneskenes tillit til andre individer gjør at vår egen logikk formes etter dem vi omgås.

Den tredje illusjonen er Torvets illusjoner, som innebærer de avtaler eller kontrakter som finnes mennesker imellom. Eksempler på dette er lover og regler som finnes innenfor et lands grenser eller innenfor en gruppe, for eksempel en lukket religiøs gruppe. Når en gruppe har akseptert visse regler, blir disse en del av gruppens logiske utgangspunkt.

​Den fjerde og siste illusjonen er Teatrets illusjoner, som er filosofiske fremstillinger, altså et politisk eller religiøst system som skaper en falsk bevissthet. Når en ideologi proklameres, kan det være lett for mottakeren å overlate resonnementene til avsenderen. Så ideologier og ismer er altså den fjerde illusjonen.

Platon hevdet i sin idélære at en som vokser opp med visse premisser, vil komme til å gå ut fra at disse premissene er sanne. Han mente at selv om denne personen skulle komme frem fra hulen sin og ut i lyset, er det ikke usannsynlig at han ville fordømme virkeligheten som løgn og vende tilbake til hulen, siden verden utenfor ikke passer inn i vedkommendes verdensbilde. Det vi vokser opp med, hvor feil det enn er, blir dermed vårt logiske utgangspunkt, ifølge Platon.
​

Problemet med logikk er at det dermed er veldig lite, om noe, universal logikk. Aristoteles mente at alt som sies, har en benektende eller bekreftende motsats. Man kan med andre ord stille spørsmål ved all logikk hvis man bare spør på riktig måte med riktige argumenter. Hva skjer da hvis et argument er en sofistisk gjendrivelse?
​

Først bør kanskje dette begrepet forklares. En sofistisk gjendrivelse er et begrep som Aristoteles skapte, og blir definert som et argument som virker logisk, men som egentlig er villedende. Argumentet som blir brukt, kan være for abstrakt til at mottakeren kan forstå det eller visualisere argumentet på en presis måte.

​Et eksempel på dette kan være historien om Noas ark. En troende kan hevde at alle dyrene fikk plass i arken ettersom den var hele 150 meter lang, 25 meter bred og 15 meter høy.
​

Dette kan sammenlignes med Gamla Ullevi i Göteborg, som har omtrent samme mål, og dette høres ikke nødvendigvis urimelig ut hvis man ikke tar i betraktning andre variabler. Det er først når man begynner å konkretisere påstanden at man kan avgjøre om den er logisk, i dette tilfellet gjøres det på den enkleste måten ved å se hvor mange dyr som faktisk måtte benytte seg av arken. Det er nemlig cirka 5300 pattedyrarter + 9000 fuglearter (som måtte få plass på taket på arken når de skulle hvile og sove) + 8000 krypdyrarter + en million insekter x 2 (ettersom det var både en han og en hun), dette blir cirka 2 044 600 dyr, Gamla Ullevi har 15 000 sitteplasser. Så må man legge til i regnskapet at alle dyrene trengte plass til å bevege seg, det var behov for et stort matforråd for å kunne mette alle dyrene (en elefant kan for eksempel spise opptil 150 kilo mat per dag), samt plass til Noa og familien hans. Det er først når flere variabler er på plass at man virkelig kan begynne argumentasjonen om Noas ark, da kan man på en bedre måte vurdere hva målene 150 x 25 x 15 innebærer.

Kan man påvirke et menneskes logikk på andre måter enn ved argumentasjon? Gjennom valg av ord.
​

Språkfilosofi
Ludvig Josef Johann Wittgenstein var en av dem som tidlig innså hvordan språket påvirker vår logikk. Hvordan vi bruker og fremfor alt vurderer ord, kan være helt avgjørende for hvordan vi oppfatter informasjon, og hvordan vi kan forvrenge den. Wittgenstein mente til og med at jo mer utviklet språk et menneske har, desto større er hans eller hennes verden

​Hvordan kan man da forvrenge fakta? Bare gjennom oppfatningen og bruken av et ord. Filosofen Thomas Nagel skriver i sin bok Hva er meningen? treffende om ordet «tobakk». Hvis noen stiller spørsmålet «Jeg lurer på om det ble røykt mer tobakk i Kina i fjor enn på hele den vestlige halvkule», er det tilsynelatende et veldig konkret spørsmål, men er det egentlig det? Hvor mange former for tobakk finnes det egentlig? Mener personen som stiller spørsmålet, sigaretter, cigarillos, snus, pipetobakk, skråtobakk eller kanskje selve planten? For en dyktig debattant er ikke dette nødvendigvis et dumt spørsmål med et klart svar.
​

Men la oss ta et ord som «kjærlig», hva innebærer det å være kjærlig?

​Det er kanskje lettere å svare på hva som ikke er kjærlig; å drepe. Men ifølge enkelte kan det også være kjærlig. Visse religiøse grupper mener at Guds drap på mennesker er en kjærlig handling. Noen kan med andre ord vri ordet til at kjærlighet omfatter drap. Dette er selvsagt absurd, men det viser tydelig hvor langt man kan tøye grensene for et ord som ikke har tydelige rammer for sin betydning. Sagt med andre ord: alt er relativt.

​Til og med måten vi oppfatter et uttrykk på kan brukes for å påvirke vår logikk. Bare et slikt enkelt uttrykk som «et par stykker» kan ha ulike betydninger avhengig av hvem du spør, noen mener at det betyr to, andre mener at det betyr et uvisst lite antall.

​Jo mer korrekte språkangivelser, desto mindre spillerom har en manipulator. Alle abstrakte ord kan utnyttes. Derfor mente Wittgenstein at det var av stor viktighet at man skar ned språket til så små bestanddeler som mulig og anga eksakt betydning av disse.
​

Alt er relativt
Logikk er med andre ord relativt og påvirkelig. Innenfor enkelte religiøse samfunn har man påvirket medlemmenes logikk slik at den skal være i bedre overensstemmelse med lærens verdensbilde.

Det er uunngåelig ikke å bli påvirket av andre, og påvirkning er langt ifra noe negativt, men å bli påvirket på en feil måte kan få negative konsekvenser.

Når den logiske sansen til et menneske er blitt påvirket, begynner han eller hun å bedømme omverdenen etter dette tankesettet. Derfor er det viktig å være bevisst på hvordan vi blir påvirket, og at det som tilsynelatende kan virke logisk, kanskje i virkeligheten er en sofistisk gjendrivelse.
 
 

Skrevet av Vera Lanängen
Oversatt til norsk av Kristin Preus

​
Sitatene fra Om metoden er hentet fra Helge Svare (red.): Filosofiske tekster i utvalg, Pax 1998, oversatt av Jon Elster og Arnfinn Stigen



​
Lenker:
Artikler
Blogg
Brukerhistorier