I mai år 2000 opplevde jeg noe av det mest dramatiske jeg tror et menneske kan oppleve, jeg opplevde at angsten i løpet av et par minutter, på dramatisk måte, tok fullstendig overhånd i livet mitt. Og dette på en slik måte at livet mitt plutselig stod i fare! Og slik fortsatte det i flere år. Jeg forsøkte å overleve fra minutt til minutt! Livet var plutselig blitt en eneste lang kamp for ikke å dø!! Jeg oppsøkte hjelp. Et halvt år etter den dramatiske opplevelsen, ble jeg innlagt på psykiatrisk sykehus i 5 måneder. Nå startet en meget tung vei, veien ut av uføret! Men også en rett vei, for jeg visste et sted inne i meg, at jeg kunne få det mye bedre! Den troen mistet jeg aldri, selv i de mørkeste øyeblikk… De evangeliske Mariasøstre, Tyskland, hadde siden 1992 fullstendig bergtatt meg! Jeg gikk inn i dette samfunnet med hud og hår, og det gikk ikke lenge før jeg skrev til deres åndelige leder, Mutter Basilea Schlink, om å bli tatt opp som munk (broder). Det var for meg som et paradis på jord, dette fellesskapet! Venner og familie skulle jeg ikke ha… Maten skulle jeg frigjøre meg fra… Fritidsinteresser skulle ofres… Tv/aviser ble et hinder… Ønske om kjæreste skulle ryddes vekk… Seksualitet skulle stenges inne og kjempes i mot… Alt dette stod i veien for å bli en “brudesjel”, en utvalgt, som KUN levde for Jesus. Alt dette virket så rett, så fromt for meg, for jeg ble møtt med så masse kjærlighet og varme fra menneskene der, og de virket så overmåte lykkelige! I hvert fall utenpå! Jeg bodde delvis i Tyskland, delvis i Norge og litt i Israel de årene jeg var med i Mariasøstrene. 8-10 år. Les gjerne mer om dette i artikkelen som stod i Allers i 2009, ved å gå inn på min hjemmeside www.jonharald.com. Men så begynte gud å bli mer og mer grusom for meg, uten at jeg selv skjønte at det var det som skjedde! Jeg følte, ubevisst, mer og mer, at han hatet meg, ville kaste meg i helvete, straffe meg, sende meg ulykker, sykdommer. Vi ventet hver dag på atomkrig og forfølgelse/tortur som gud hadde lovet gjennom vår åndelige leder. Bare dette i seg selv skremte helt vettet av meg! Jeg husker en gang en frivillig hos Mariasøstrene i Tyskland kom løpende bort til meg med angst i blikket mens han sa: “Jon Harald! Nå kommer atomkrigen! Kirkeklokkene ringer til en tid som ikke er normal! ” Nå viste det seg, som vi jo alle vet, at det ikke kom noe atomkrig og at det må ha vært en helt annen grunn til at kirkeklokkene ringte! I det bevisste var jeg lykkelig, trodde jeg, men det ubevisste, min egen psyke, levde sitt eget liv, og den var dypt skadet… meget dypt… Så dypt at noen minutter i mai år 2000, ble det mest dramatiske jeg noensinne har opplevd! Fra da av var hver dag et angst-helvete, i mange mange år!! Jeg strevde med angst for å treffe mennesker, angst for å sove, angst for mørket, angst for helvete, angst for Gud, angst for sinte folk, angst for store folkemengder, angst for å i det hele tatt bevege meg, angst for å fly, angst for å dø, angst for å bli straffet og ikke minst en angst uten å vite hva jeg hadde angst for! Dette var bare noen eksempler på all mulig angst jeg kjente på.. Og ensomhetsfølelsen var helt, helt grusom! Etter å ha blitt pålagt av Mariasøstrene å ikke ha venner og nære, heller ikke "innenfor", blant Mariasøstrene og brødrene/munkene, så tok forlatthetsfølelsen helt overhånd! Det føltes i mange år som om jeg var den eneste personen som levde på jorden! Selv om jeg fysisk hadde mennesker i nærheten, så føltes det som om de ikke var der. Jeg hadde blitt hjernevasket til å tro at fellesskap med andre mennesker var noe ondt, noe som stod i veien mellom meg og Gud. Nå har jeg tilsammen jobbet med meg selv i terapi i 13 år!! Med oppstart i 1999, siden jeg allerede da kjente at jeg hadde “indre” smerter… Følgende hjelp har jeg benyttet meg av: 3 innleggelser: Lokalt psykiatrisk sykehus på Toten, Vita-avdelingen på Modum Bad, Vikersund og Angst-avdelingen/posttraumatisk stresslidelse PTSD, også Modum Bad. Psykiatere Psykologer Tankefelt-terapi TFT Psykomotorisk terapi Sjelesorg hos Prester Medisiner i kortere perioder Veien har vært utrolig lang å gå, siden jeg var så enormt langt nede! Men hele tiden visste jeg inne i meg at jeg kunne få det bedre og bedre! Jeg gav aldri opp, selv når alt gikk i mot meg. De første årene etter “smellen” fikk jeg kontakt med 2 avhoppere fra Mariasøstrene, Marianne Jansson og Riitta Lemmetyinen. De hjalp meg mye! Selv om det var strengt forbudt fra Mariasøstrene sin side å ha kontakt med dem, siden de sa at jeg da lekte med djevelen, så våget jeg likevel!! De har skrevet boken “Oppbrudd”, Lunde Forlag.(den kan bestilles på biblioteket) Jeg utviklet etterhvert PTSD, posttraumatisk stresslidelse, som er samme type lidelse de får som har vært i krig, opplevd katastrofer, drapsforsøk etc. Det tok lang tid før jeg skjønte at det var PTSD som var min lidelse og det var derfor at oppholdet på Modum Bad, på Angst-avdelingen for PTSD, ble noe av det mest effektive jeg fikk av terapi alle disse årene! Her gjaldt det å “utsette” seg for det jeg var mest redd for i det daglige livet! Når man har PTSD er det mange ting man unngår, som f.eks det å være sosial. Ellers lyttet jeg hver dag til et opptak av min aller verste opplevelse hos Mariasøstrene. En effektiv teknikk slik at angst-nivået sakte men sikkert kan reduseres, for hver gang båndet blir spilt av!! I dag har jeg en helt annen trygghet og ro inne i meg, enn den gangen rundt år 2000! (…selv om jeg fortsatt kjenner på traumene jeg opplevde…Og dagene fortsatt kan være tøffe...) Terapi nytter! Å jobbe med egne følelser og tanker, det nytter! Det er håp! Det har vært mange opp- og nedturer, men fremgangen har likevel vært stabil, hvis man ser det over lang tid! Og det er den sikreste fremgangen! Den aller beste terapien alle disse årene, har jeg fått gjennom terapeuter knyttet til psykosyntesen. Les mer om psykosyntesen ved å klikke her.En av terapeutene (privat praksis) jeg gikk til ,er knyttet til skolen jeg selv nå går på, der jeg utdanner meg til å bli terapeut. Selv om oppholdene på Modum Bad var veldig bra, så har nok terapien jeg fikk gjennom psykosynteseterapeutene vært den mest dyptgripende og frigjørende for meg!! Jeg føler at noe dypt inne i meg ble berørt !! At jeg fikk kontakt med mitt store behov for å bli elsket/sett/anerkjent. I mange år har jeg søkt å bli elsket gjennom usunne kanaler! Feks ved å prøve å være best, flinkest eller perfekt for i neste omgang å høste ros, anerkjennelse og en følelse av å bli elsket! Og når psykosyntese-terapeutene klarer å sette meg i kontakt med dette dype behovet, så er veien ofte kort til å finne den frigjørende kilden til ALLTID å føle/tro seg elsket. For meg så har det handlet om å se at i meg selv og rundt meg selv er det masse kjærlighet som jeg ikke har oppdaget før. Når jeg klarer å åpne meg opp for denne kjærligheten som alltid ligger der, så blir jeg mindre avhengig av feks å søke anerkjennelse ved å skulle være så perfekt i alle ting jeg gjør. Siden jeg selv har fått så god hjelp gjennom psykosyntesen, så er det ekstra inspirerende å vite at jeg nå kan hjelpe andre med den samme hjelpen jeg selv har fått. Jeg var nå i vår (2012) ferdig med den 2-årige yrkesutdannelsen i coaching (psykosyntese) på Huma Nova i Oslo og i 2014 er jeg ferdig utdannet samtaleterapeut i psykosyntese, hvis alt går slik jeg ønsker. I fra høsten av (2012) kan jeg tilby terapi på Toten til student-pris, siden jeg trenger praksis i utdannelsen! Mer om dette på hjemmesiden som jeg tidligere nevnte. Jeg har fortsatt en tro på Gud. Men dette gudsbildet har endret seg mye etter tiden hos Mariasøstrene. Gud har for meg blitt den han tror jeg er : En raus og god Gud !! Denne kjærligheten har jeg bl.a. fått kontakt med gjennom terapien (selv om terapien i seg selv ikke er religiøs). Min tro på Gud er ikke noe jeg ønsker å dytte på andre. Jeg tenker at vi mennesker skal stå fritt i selv å velge… Jeg føler at jeg i dag kan høste frukter av all den livserfaringen jeg har fått, gjennom alle disse årene! En indre stabilitet, ro, empati, varme og forståelse!! Og jeg har utviklet en vilje til å møte livets tøffe realiteter, uten å trekke seg unna! Jeg ønsker med min livshistorie å gi mot til alle som selv er i eller har vært i trange/lukkede religiøse samfunn!! Jon Harald
0 Comments
Leave a Reply. |
stemmer fra en annen virkelighetMennesker med bakgrunn fra ulike trossamfunn forteller. Kategorier
All
|