Tvangsekteskap i kristne miljøer?

”Nå er det ikke så mye tvangsekteskap blant våre brukere”, påsto jeg i et innlegg i vårt interne diskusjonsforum, men jeg ble straks korrigert. Flere kunne fortelle om sine egne erfaringer, og viste til mangelen på frihet i valg av ektefelle. 

I følge nettstedet Ung.no kaller man det et tvangsekteskap når du bli utsatt for psykisk press, trusler eller tvang om å gifte deg, når du ikke kan velge å være ugift, eller når du ikke kan velge selv hvem du vil gifte deg med. Vanligvis tenker vi på innvandrerkulturer når vi snakker om tvangsekteskap, men tatt denne definisjonen i betraktning, så minner våre brukeres erfaringer mye om det samme.

​En kvinne kunne for eksempel fortelle at den hun hadde valgt utenfor trossamfunnet var uaktuell for foreldre og menighet som ektefelle, og hun følte et sterkt press om å velge en innenfor trossamfunnet:

---

Kan godt kalle det tvangsekteskap, jeg følte i hvertfall ingen frihet. Om å gjøre å velge en som var ok for familien og de eldste... Selv var jeg dødlig forelsket i en verdslig gutt, men det var aldri noe alternativ - det var ensbetydende med utstøtelse og tap. Ekteskap var også den eneste veien ut av konstant overvåkning for mange av oss. og slapp dermed unna : hvor var du, hvem var der, hva gjorde dere, osv...
​

Det var interessant at hun og flere andre kvinner hadde erfart ekteskapet som et mindre onde i det de opplevde som et overvåkningssamfunn.

Noen av brukerne viste til konsekvensene av svangerskap utenfor ekteskapet:
 

Dersom en gutt hadde gjort en ung kvinne gravid, så fikk han valget mellom å gifte seg med kvinnen eller bli utstøtt. Det er jo en form for tvang det også.
​

Selv om det ikke er "tvangsekteskap" i den forstand vil jeg påstå at der er mye press på unge om å gifte seg. Spesielt om en blir gravid utenfor ekteskapet. Jeg møtte omtrent sjokk og vantro da jeg ikke skulle gifte meg med pappaen til eldstejenten min. "Det var jo best for alle". Jeg tror at om jeg hadde giftet meg med han, hadde ikke straffen min blitt like hard. Og kirkens ledere rådet meg sterkt til å gjøre det.
​

Mange trossamfunn tar i dating alvorlig, og ser på det som et skritt i retning av ekteskap. Dette kan kanskje forklare hva denne kvinnen hadde opplevd:
​

​Det finnes en form for tvangsekteskap som ingen til nå har nevnt. Det er hvis en finner seg en gutt å være sammen med, forlover seg, og så finner ut at denne gutten ikke er noe å satse på. Vil ikke nevne navn, men kjenner til at ekteskapet da har blitt presset gjennom av far. Det eller bli kastet ut hjemmenfra, hvor mye valg har da en tenåringsjente?
​

Og kan man egentlig si nei, hvis selveste Jesus har sagt at man skal gifte seg?
​

Pastoren vår hadde sagt til ”Nina”: ”Jesus har fortalt meg at jeg skal gifte meg med deg.” Da kunne hun jo ikke akkurat si nei heller. For da sier du jo nei til Jesus. Og så var det jo mange jenter som svermet for han. Men noen år senere så sa han: ”Jesus har fortalt at jeg skal skille meg fra deg.” 
​

Når man lærer at ens evige framtid avhenger av ens valg av ektefelle, hvor fritt er egentlig valget av ektefelle da? Disse to kvinnene hadde noen refleksjoner i så måte:
​

​Som kvinne i mormonkirken, får man tidlig indoktrinert at det er kun en 'en verdig prestedømsbærer' som kan ta deg med til templet og inngå hellige og evige pakter som gjelder. Dette er det eneste fullt ut akseptable og eneste måte å danne en 'evig familie' på. Det har også vært mye snakk om å velge, ikke bare en av samme tro, men også samme kultur, for å ikke snakke om rase. Selv om 'hvermansen' nok ikke lenger alle vil innrømme at dette ved en rekke anledninger er sagt, er det uttalt- utallige ganger. 
​

​Det er vel ingen som vil gifte seg med noen utenfor og gå glipp av evigheten sammen og alle velsignelser. Ikke akkurat arrangert ekteskap men har vel sett flere eksempler på at folk gifter seg med "siste single mann", fordi det er mer sosialt akseptabelt enn å være singel og barnløs
​

I noen tilfeller kan man ikke vise til skriftlige føringer, men bare til praksis og en dobbeltkommunikasjon gjennom begreper som bare medlemmer kan tyde:
​

​Ingenting lukter av fri vilje som uttalelsene 'selvfølgelig skal ingen tvinges til himmelen' og 'selvfølgelig velger du selv om du vil være sammen med de du elsker i evigheten' (...) Mange av de erfaringer og opplevelser vi har, kan aldri helt 'bevises' eller settes fingeren på, fordi det bunner i subtil, usynlig, men nokså konstant opplæring som man kun kan forstå ved å ha stått i det selv. Veldig virkelig, men vanskelig å dokumentere.. Svært frustrerende..
​

Andre ganger kan man finne klare skriftlige føringer. I heftet "Samlivsetikk" gitt ut av Guds Menighet i Lofoten, kan vi lese på side 27:
​

Den vi skal inngå et intimt forhold til må tilhøre Guds Menighet. (....) Hvorfor kan vi ikke finne oss en motpart utenfor menigheten? Det er Guds ekte og rene kjærlighet og dens egenskaper som bygge opp, knytte sammen og vedlikeholde et samliv i ekteskap i Guds Menighet. (Les og egenskapene i Korinterne 13: 4-8) Forutsetningene for at dette kan skje slik i praksis er at denne kjærligheten er levende og aktiv i begge parter. Denne Guds kjærlighet finnes ikke utenfor Guds samfunn, selv om vi kan se mange edle og gode menneskelige egenskaper blant "verden". 

​Norge er et moderne og sekulært samfunn der menneskers seksualitet ikke forventes å være forbeholdt ekteskapet. Samboerskap er en akseptert samlivsform og samlivsbrudd er ikke uvanlig. Likevel, mange av våre brukere har bakgrunn fra trossamfunn som er upåvirket av storsamfunnets kultur. De krever at ungdommene skal gifte seg før de kan ha sex, noe som for en del har ført til ekteskap i en alder av 18 år. De krever at den du ønsker å gifte deg med skal være fra samme trossamfunn, og du står dermed ikke fritt til å velge deg en partner. De anser dating som et skritt i retning av ekteskap, og et eventuelt svangerskap må føre til ekteskap mellom barnets foreldre.
​ 

Selv har jeg opplevd dette fra den andre siden. 20 år gammel innledet jeg et forhold til en gutt som hadde vokst opp i et lukket trossamfunn. Jeg hadde ingen kunnskap om trossamfunn utenfor Den norske kirke og hadde liten interesse for Bibel, tro eller Gud. Jeg ante ikke hvilke sjokkbølger forholdet hadde forårsaket internt i hans familie og i hans menighet, og jeg visste heller ikke hvilket press han ble utsatt for. Både familie, venner fra menigheten og menighetens tilsynsmenn ba han om å avbryte forholdet, og det ble varslet om sanksjoner fra menigheten hvis dette ikke ble etterfulgt. Jeg var lykkelig uvitende om det hele, og ville nok uansett ikke ha forstått dette hvis jeg hadde blitt gjort oppmerksom på det. Jeg undret meg litt når det ble snakk om ekteskap på andre date, og lo det nok litt bort, og først mange år senere forsto jeg at dette var for han var en naturlig konsekvens etter å ha innledet et forhold til en kvinne. I dette tilfellet nektet han å følge menighetens krav, han brøt ikke forholdet. Hans dårlige samvittighet var årsaken til at han isteden ønsket å få formalisert forholdet, og før sneen falt samme år var jeg en gift kvinne. Ekteskapet førte til at han ble innkalt til avhør, og menighetens tilsynsmenn fortalte han at han gjennom ekteskapet med meg hadde syndet mot Gud, og den eneste sjansen han nå hadde til å berge seg i forbindelse med Harmageddon, var å få meg til å bli et medlem av menigheten. Jeg visste heller ikke dette. Hans gale valg av ektefelle var med andre ord et spørsmål om liv og død, noe som slet på han i årevis.

De fleste andre er nok mer lydhøre enn hva min tidligere ektemann var. De søker å unngå represalier fra menigheten ved å følge foreldrenes og tilsynsmennenes veiledning. De velger bort den forbudte ungdomskjæresten av hensyn til foreldrene. Og det kan nok virke merkelig at unge mennesker utviser en slik lydighet til sine foreldre og en menighet i et så individiorientert samfunn som det norske samfunn er. Årsaken må nok sees i sammenheng med trossamfunnets kultur, som er langt annerledes enn storsamfunnet.

---

Mange av trossamfunnene som er representert i bakgrunnen til våre brukere, er trossamfunn preget av kollektivistiske verdier. Et samfunn preget av kollektivistiske verdier kjennetegnes ved at hensynet til gruppen er viktigere enn hensynet til individet. Gruppemedlemmet læres opp til å ikke ha selvstendige meninger, og lydighet er en viktig verdi. Slike kulturer kalles ofte skamkulturer eller æreskulturer. Skam er nært forbundet med ære. Gjør man som enkeltperson noe positivt, vil det gi hele gruppen ære. Gjør man som enkeltperson noe negativt, vil det påføre hele gruppen skam – tap av anseelse. Æren ligger i det ytre, hvordan ting tar seg ut for omgivelsene.

​Med dette i tankene kan det være lettere å forstå hvorfor foreldre utøver sterk sosial kontroll over sine barn, og legger sterke føringer også når det gjelder valg av ektefelle. Å ha barn som har korrekt adferd og riktig åndelig utvikling gir respekt hos de andre medlemmene, og tilsvarende kan det å ha barn som ikke har korrekt adferd i henhold til trossamfunnets verdier eller rett åndelig utvikling være en byrde for familien, da barnas framgang og adferd ofte sies å reflektere foreldrenes åndelige kapital. Det legges sterk vekt på lydighet i oppdragelsen av barna. Lydighet i tillegg til redselen for å bringe skam over gruppen samt sosial utstøtelse fører derfor ofte til at ungdommene følger foreldrenes føringer, selv når det er snakk om kjærlighet. 

​
​Hilde Langvann, 7/10-15
Leder, Hjelpekilden Norge