Har du gjort noe i din tid i trossamfunnet som kanskje var litt småflaut og som du kanskje ikke er fullt så stolt over i dag? Dette var utgangspunktet for en diskusjon i en av våre grupper på Facebook, og her er noen av svarene som kom inn:
| Sluttet på skolen etter videregående for å misjonere. Jeg skrev et misjonerende brev til en venn av meg. Fikk ingen direkte respons på brevet..dog indirekte..i form av taushet og null kontakt i årevis. Giftet meg i en alder av 20 med en "flink forkynner" jeg aldri elsket. Hadde med meg en JV-brosjyre med temaet hva som skjer når vi dør med i begravelsen til min venninnes far. Da alle sammen stod ved graven etterpå snek jeg meg bort til min klassevenninne mens hele familien stod der – før kondolanserunden, prikket henne på skulderen og snek til henne brosjyren og gikk tilbake til der jeg stod. Skreiv eit brev til min framtidige mann om at eg "venta på han". Jeg støttet en ung "søster" som hadde aversjoner mot å gå i sin uvirksomme brors bryllup, slik at hun fikk en "bekreftelse" fra meg på at det var riktig å holde seg hjemme. Hvorpå faren hennes (uvirksom i 20 år) ringte meg opp dagen etter og hudflettet meg. Det fortjente jeg. Grøss. Og jeg oppmuntret min unge venninne på 18 år (Jv) til å gifte seg med han som hun var litt i tvil om hun skulle gifte seg med eller ei. Skulle nok heller støttet hennes tvil. Ekteskapet holdt i et halvt år. Huff.. Jobbet minst mulig og brukte mye tid i menigheten. Derfor hadde vi aldri mulighet til å spare noe økonomisk, vi trodde vi "alltid" skulle bo på Rikets sal. Billig og greit. Jeg knuste hele cd- samlingen min fordi den var ugudelig. Unnlot selv BSU-sparing fordi det var jo helt unødvendig... Harmageddon skulle jo snart komme så. Levde 12 år i sølibat i mine beste år. Snakk om å misbruke kroppen. Jomfru til jeg var 32. Ringte min aller beste venninne etter å ha omvendt meg for å bryte all kontakt.. Heldigvis er alt i orden mellom oss igjen. Alt det jeg sa til andre fordi jeg så på meg selv som en elitekristen og fremstod som belærende. Selv før jeg gikk i den menigheten holdt jeg svoveltaler på skolen. Ungdomsskolen. Var gratis vaskehjelp for flere i menigheten for å få disippeltrening. Jeg var jo opprørsk og dermed umoden. Det jeg skammer meg mest over fra den tiden i menigheter, er at jeg hadde en nulltoleranse mot abort og homofile. Jeg kjempet det jeg kunne for at aborter ikke skulle skje, og for at homofile måtte forstå hvilken synd de levde i. Jeg skulle så gjerne beklaget til alle jeg har såret på den måten. Jeg gikk på musikklinja på videregående. Men da jeg ble med i karismatiske miljøer i begynnelsen av 2. klasse nedprioriterte jeg dette, jeg tenkte at det ikke var åndelig nok. Husker læreren min sa til meg når jeg var russ at "Du kunne blitt den neste store, men du ga opp." I dag spiller jeg igjen, og har det gøy med det, men tenker ofte på hva som kunne blitt. |
Vi er sikkert mange som har gjort små og store livsvalg som har vært mindre gjennomtenkte etter å ha vært fundamentalist i gjerningsøyeblikket. Har du noe lignende å fortelle?
Hilde Langvann, 3/3-2017
Hjelpekilden Norge
