A loving provision?

Å forstå sin egen prosess gjennom kunnskap

I masteravhandlingen «A loving provision? How former Jehovah´s Witnesses experience shunning practises,» ser Julia Gutgsell nærmere på de langsiktige konsekvensene for de som har opplevd ekskludering fra trossamfunnet Jehovas Vitner. 

I denne delen ser vi nærmere på tiden etter bruddet, og hvordan mange fikk forståelse for sin egen prosess gjennom kunnskap
Som vi har sett tidligere, er et tema blant deltakerne behovet og ønsket om å forstå livshistoriene sine, særlig å forstå hvorfor familiene deres behandlet dem slik de gjorde, og hvorfor de oppførte seg på en bestemt måte etter at de hadde forlatt Jehovas vitner. Deltakerne oppnådde denne forståelsen gjennom å søke profesjonell hjelp som terapi og selvstudium av materiale som de tidligere hadde forbud mot å lese.
 
Her deler Philip hvordan han oppfylte ønsket om å lære mer om forskjellige religioner:
 
'Jeg har aldri sluttet å forske på religion, jeg har studert sammenlignende religion, og mens alle vennene mine så på film, ville jeg fortsatt se, men i tillegg ta ut en bok, lese om frimurerne, Bibelen, hva som helst, ting som interesserte meg, hele denne eklektiske reisen i å samle kunnskap. '[Philip]

Det er noe interessant i måten Philip beskriver sin lidenskap for å lære og studere. Ordet ‘samle’ bidrar til et ønske om å samle noe, å bringe ting sammen. Dette forsterkes ytterligere av adjektivet ‘eklektisk’. Han opplever en tørst etter å få et innblikk i så mange forskjellige temaer og synspunkter som mulig. Kanskje vil det at han studerer forskjellige religioner og forskjellige syn, bidra til at han bedre forstår oppveksten sin, finne et nytt narrativ for seg selv, og slik at han kan velge selv hva han vil tro. Dette sitatet er fylt med følelser av drivkraft, lidenskap, kanskje til og med en følelse av hastverk, når han beskriver hvordan han ville lese bøker mens han så på film med venner.

Det er viktig å merke seg at Jehovas vitner er frarådet å lese, lytte, se på eller på annen måte engasjere seg i medier som ikke er publisert av Vakttårnets Bibel og Traktatselskap. Eksterne medier blir også referert til som ‘Frafalnes litteratur’. Jehovas vitner lærer at lesing av litteratur skrevet av frafalne forårsaker 'åndelig skade' og 'forurenser' deres tro som 'sprer seg så raskt som koldbrann' (Vakttårnet, 2004, s.28). Barn som går på skolen blir lært at informasjonen i skolebøkene er falsk og utformet for å svekke deres tro på Gud. Det er derfor ikke overraskende at denne innlærte frykten for eksterne medier skaper en barriere for ekskluderte medlemmer å utforske sin tro gjennom eksterne ressurser.
 
‘Når du fikk frihet til å lese hva du vil, fordi du som JV ikke har lov til å lese noen 'apostatlitteratur'... Selv når du går på skolen har du denne troen på at alt er søppel fra Satan. Så når jeg hadde friheten, meningsfriheten, min egen mening, og jeg måtte ta mine egne beslutninger om hva jeg faktisk synes, var det så befriende. Jeg ønsket å vite alt, om alt, jeg ville være overalt. '[Agnieszka]

Agnieszka deler hvordan det å få lov til å lese hva hun var interessert i, lot henne oppleve en følelse av lettelse og frihet. Det er en forestilling om å sitte fast eller være begrenset i hennes tidligere liv. Tilsvarende er det en følelse av å utforske ditt sanne jeg og finne din identitet, oppdage hvem du virkelig er, mens hun forklarer hvordan hun tillot seg å finne ut hva hun faktisk tror. Hun tar kontroll over sitt eget sinn. Å etterlate seg det gamle jeget som ble begrenset av troen i menigheten, og møte hennes nye jeg. Det er en følelse av eventyr i denne oppdagelsen av seg selv, da hun beskriver sitt ønske om å vite ‘alt om alt’ og en trang til å være overalt. Hun oppsummerer gripende ønsket om erfaringslæring:

‘Jeg vil ikke tro på kake; Jeg vil prøve den. Jeg vil smake på den, i stedet for bare å forestille meg hvordan den vil smake. '[Agnieszka]

Da Urszula ble spurt om hva hun mener ville ha skjedd hvis hun ikke hadde blitt ekskludert, forklarte hun hvordan hun til slutt ville forlatt Jehovas vitner for å oppfylle ønsket om å utforske verden uten begrensninger:
 
‘Jeg var bare for interessert i verden rundt meg. Begrensningene som ble pålagt av dem, jeg følte meg ikke levende på grunn av dem, jeg følte ikke at jeg var i stand til å utforske livet som jeg ville. '[Urszula]

Igjen observerer vi et ønske om å lære, å oppdage og ‘utforske’. Urszula virker i denne uttalelsen nysgjerrig og klar for eventyr for å finne hva annet som er i verden utover det hun lærte når hun var Jehovas vitne.

For medlemmer som ble ekskludert og spesielt for dem som hadde tro på organisasjonen, var det å utføre sin egen uavhengige utforskning et viktig virkemiddel for å komme seg videre, da det tillot dem å få et annet perspektiv på disiplinærsanksjonene de hadde fått. I dette sitatet beskriver Christina hvordan det å gjennomføre sin egen utforskning og se på ting på nytt hadde vært et hovedtema de siste fire til fem årene av livet:

‘Til det tidspunktet trodde jeg fortsatt alt, selv om jeg ikke gjorde det ordentlig, trodde jeg likevel på det. Du vet, jeg trodde fremdeles at de eldste hadde rett i det de sa, men det gikk sakte opp for meg at de faktisk hadde tatt veldig feil og at de hadde vært veldig grusomme mot meg. Og jeg innså at dette skjer over hele verden, vet du. Og det kan ikke være riktig; det kan ikke være riktig, vet du. Så siden den gang, de siste fire, fem årene, har jeg vært på litt av en reise, følelsesmessig. Sorterer følelsene mine, ser med nye øyne på alt jeg noen gang har trodd. Gjør meg opp min egen mening etter å ha gjort egne undersøkelser. '[Christina]
 
Temaet læring og utforsking belyser hvordan tilgang til litteratur og materiale, som ikke var tilgjengelig for deltakerne mens de var en del av høykontrollgruppen, var en måte for tidligere medlemmer å gjenskape seg selv og til å evaluere deres gamle tro. Reisen til læring og utforskning åpnet nye muligheter og forståelser.


Kilde: Gutgsell Julia, «A loving provision? How former Jehovah´s Witnesses experience shunning practises»